Heisann og hoppsann! Håper dere ikke faller faller av, for når juletiden kommer så skal alle være glad. Selv oss i Uganda. Nå er der et liten stund siden vi har sjekket inn her, men vi har vært litt opptatt med eksamen og å skrive oppgave. Men i helga, eller rettere sagt søndag så besøkte vi KASA orphanage. KASA oprhanage er et barnehjem, eller barnesenter for gatebarn her i Kabale. Både gutter og jenter som enten ikke har råd til å gå på skole eller som bor på gata, bor her hele året før de forhåpentligvis blir gjenforent med familien eller får en fosterfamilie. Igjennom KASA får de gått på en skole i nærheten, leke, spise mat og trygt sted å bo. Det er også noen tidligere studenter fra Drucilla som jobber der som lærere i tailoring og sosialarbeidere. Både barna og de ansatte har et hjerte av gull og et humør det er umulig å ikke bli smitta av. Vi gleder oss allerede til å dra tilbake! Vi blogges, og tenk at snart er det jul! Vi har ihvertfall kjøpt inn både harry julelys, gelander og fylt opp julelista med masse julemusikk.
0 Comments
Hei og hå! Det har gått en stund siden forrige oppdatering, og derfor tenkte vi det var på tide å stikke innom for å fortelle litt om våre dager her i Kabale, og hva som har skjedd siden sist. Dagene består for tiden mye i jobb, fritid, oppgaveskriving og litt lesing innimellom. På jobb er det snart tid for eksamen for jentene, noe som også betyr at året nærmer seg en slutt. 2. klassingene er snart ferdige på Drucilla, og skal snart ut i den store vide verden for å enten studere videre, eller starte arbeidslivet. 1. klassingene skal heldigvis være med oss etter nyttår også, bare da som 2. klassinger. Det er vi glade for, for vi begynner å bli veldig glad i jentene <3 Forrige lørdag vil ikke gå i glemmeboka med det første. Vi bestemte oss for at vi skulle dra frem den urnorske turgåeren i oss, og rett og slett prøve oss på en skikkelig fjelltur. Klokken fem om morgenen satte vi oss i bilen som tok oss til roten av Mount Sabyinyo, et fjell som strekker seg 3669 moh., der toppen ligger i så mye som tre land samtidig – Uganda, Rwanda og Kongo. Klokken 08.30 startet vi å gå, sammen med en guide og en vakt med våpen (i tilfelle aggressive dyr). Før vi kunne starte oppstigningen måtte vi gå igjennom en del av en nasjonalpark, og her fikk vi se både ferske bøffel- og elefantspor! Etter en times tid var vi kommet til der hvor oppstigningen startet – og det gikk OPPOVER! Vi gikk og gikk og gikk, og klokken 11.30 var vi på første topp. Fjellet besår av tre topper, så etter en matbit og nødvendig sjokoladepause gikk vi mot topp nummer to og deretter nummer tre. Vi skulle gjerne snakket om en fantastisk utsikt der vi så utover tre ulike land samtidig, men det eneste vi så var hvitt. Skyene lå pakket rundt fjellet (som man kan se på bildet over...), og vi var bare glade at vi slapp unna regnvær. Etter en liten photoshoot på toppen, vendte vi om og gikk nedover igjen. Veien vi gikk på var bygget opp av delvis stiger og trapper og ellers bare smale og gjørmete stier. Stigene har vel sett sine bedre dager, men ved hjelp av en bambusstav som en forlenget arm, kom vi oss opp – og ned! Alt i alt var det en veldig fin tur, med fine folk og ekstremt fin natur. Vi skulle gjerne hatt litt mer utsikt, men så koste vi oss allikevel! Ellers har uken vår gått med til det vanlige. Jobb og skole tar opp hverdagene våre, og nå har vi også begynt å skrive oppgave som skal leveres til Hald. Det er en observasjonsoppgave, som betyr at vi skal bruke våre erfaringer og observasjoner fra det stedet vi er. Dette er både spennende og tidkrevende. Onsdag var vi med på tur til en mikrofinansgruppe en time unna byen. Vi fikk hilse på noen skjønne damer, Maren fikk gjort intervjuer som hun trenger til oppgaven hennes, og vi møtte på en gjeng med kuer …igjen... Fredag kveld gledet vi oss til for da var nemlig dagen kommet for at vi skulle ha overnatting med jentene på skolen. Vi tok dyna under armen og godteri i sekken, og satte oss på hver vår boda boda mot skolen. Vi ble mottatt med en haug av klemmer og store smil, og hadde en kveld med musikk, dansing, limbo, og selvfølgelig godteri! Stor stas for både jentene og for oss. Etter en god natts søvn våknet vi til regn og kladt vær, så vi tok dyna rundt oss som to frysepinner og gikk hjemover. Det var litt fra de siste 2 ukene her i Kabale. Dagene går fort, vi trives og blir mer og mer glad i denne fine lille byen. Nå skal vi bruke helgen på å lade opp til en ny uke! Noe som krever litt ordentlig norsk melkosjokolade! *HINT TIL MAMMA, plis send*
Heisann og hoppsann! Vet det har vært litt stille, men de siste ukene har ikke bestått av så mye annet enn jobb og regnvær… Hvem var det som sa at Uganda bare hadde varme og hetetokter? Derfor valgte vi å være så dristige, å ta en liten tur over ekvator, nærmere sagt Mbale. Siden selve turen fra Kabale til Mbale tar ca. 12 timer valgte vi å ta nattbussen fra Kabale. Klokken 21:00 torsdag kveld var vi klare for å starte turen mot Mbale. Bussturen gikk smertefritt, og ganske så raskt, sammenliknet med vår første tur på denne strekningen - nitimersturen med postbussen… Klokken 04:15 var vi i Kampala, og klokken 05:30 var vi i bussen på vei mot Mbale. Denne bussturen gikk også bra og vi var mildt sagt stolte over å ha greid bussturen alene (med litt instrukser fra gutta på kontoret..) Vi gledet oss til en helg med norsk språk, mimring, deling av erfaringer og kanskje noe annen mat enn matoke? På fredag klokken 10:30 ankom vi Mbale. ENDELIG! Siden vi kom såpass tidlig på dagen bar det rett hjem til huset til jentene, hvor vi tok en rask matbit, med blant annet hjemmelagde rundstykker (lykke!!), og fikk skiftet tøy. Deretter bar det ned til CRO (Child Restoration Outreach) hvor vi fikk se hva Act Now medstudentene våre jobber med der. Vi skjønte fort at Mbale er en mye større by enn Kabale, og at trafikken der er litt, bare litt, mer travel. Etter vi hadde vært litt på CRO og hilst på barna dro vi til en kvinnegruppe i fjellene. I mens vi var der regna det kraftig, og dette resulterte i at skoene våres økte kraftig i størrelse grunnet gjørme (nesten som klabber under skia). Dagen ble avsluttet med god gammeldags fredagstaco (med en tvist). Victoria har aldri syntes bønner har smakt så godt før, og det sier litt om hvor mye tacoen var savna. Lørdagen ble brukt til å ta det med ro, kikke i byen og få med oss hva Mbale hadde å tilby. Vi fant fort ut at shoppingmulighetene i Mbale var både flere og bedre enn i vår kjære hjemby Kabale. Dermed ble det litt shopping, blant annet på en second hand butikk, hvor summen ble den nette sum av 2000 shillings (tilsvarer ca. 5 NOK) - med andre ord en ganske så god shoppingdag. Victoria fant seg også endelig et par pene sko, penere enn converse og birkenstock i hvert fall… Deretter bar turen hjemover til huset, hvor vi gjorde oss klar til vårt første afrikanske bryllup. Victoria var forberedt på mer dansing i bryllupet, men måtte småskuffet ta til takke med litt rumpevrikking i gavekøen... (vi fikk vite at det vanligvis er mer dansing. FINGERS CROSSED!) Søndagen startet fint med en liten tur i kirka. Det var fint, men annerledes de andre gudstjenestene vi har fått oppleve i Uganda til nå. I motsetning til 4 timer lange gudstjenester (som vi begynner å bli vant til) varte denne i (kun) 2 timer!! Dermed passet det perfekt å ta en tur på kafe for litt ordentlig god søndagsmat (og kaffe selvfølgelig!!!) Da vi kom hjem etter noen timer i byen stod det plutselig et esel utenfor huset. Dermed benyttet vi oss av muligheten, og tok oss en aldri så liten ridetur opp og ned gata. Senere på kvelden ble det SKAM, prating og bare hygge! Mandag morgen klokken 03.00 ringte alarmen, og det var på tide å sette kursen mot Kabale igjen. Etter desperat leting etter Victorias iPhone, satt vi begge to (og iPhonen) på bussen som dro fra Mbale klokken 04.00. Vi ankom Kampala midt i rushen (hurra!). Etter mye frem og tilbake på boda-boda, der vi verken visste hvor vi var eller hvor vi skulle, fant vi på et utrolig vis en buss som skulle til Kabale. Denne satte vi oss på, og gikk ikke av før vi 7 timer senere ankom Kabale <3 Det har vært en fin helg med fine folk. Vi er glade for å kunne utforske landet, selvom det fort blir mye buss og reising. Hva blir vel en busstur fra Mandal til Oslo etter dette? En liten svipptur?
Ellers går det fint her i Kabale. Vi har i det siste hatt det regnfullt og kaldt, men vi hører jo at dere har snø og minusgrader hjemme, så vi skal vel egentlig ikke klage! Snakkes snart igjen! |
Maren & VictoriaVi er to jenter som bor i Uganda, Arkiv
Februar 2017
SamarbeidslenkerInnholdet på denne bloggen er skrevet av Maren Ausel og Victoria Lyngstad Brechan og representerer nødvendigvis ikke Strømmestiftelsen, Fredskorpset eller Hald Internasjonale Senter sine syn eller holdninger.
|