Heisann og hoppsann! Vet det har vært litt stille, men de siste ukene har ikke bestått av så mye annet enn jobb og regnvær… Hvem var det som sa at Uganda bare hadde varme og hetetokter? Derfor valgte vi å være så dristige, å ta en liten tur over ekvator, nærmere sagt Mbale. Siden selve turen fra Kabale til Mbale tar ca. 12 timer valgte vi å ta nattbussen fra Kabale. Klokken 21:00 torsdag kveld var vi klare for å starte turen mot Mbale. Bussturen gikk smertefritt, og ganske så raskt, sammenliknet med vår første tur på denne strekningen - nitimersturen med postbussen… Klokken 04:15 var vi i Kampala, og klokken 05:30 var vi i bussen på vei mot Mbale. Denne bussturen gikk også bra og vi var mildt sagt stolte over å ha greid bussturen alene (med litt instrukser fra gutta på kontoret..) Vi gledet oss til en helg med norsk språk, mimring, deling av erfaringer og kanskje noe annen mat enn matoke? På fredag klokken 10:30 ankom vi Mbale. ENDELIG! Siden vi kom såpass tidlig på dagen bar det rett hjem til huset til jentene, hvor vi tok en rask matbit, med blant annet hjemmelagde rundstykker (lykke!!), og fikk skiftet tøy. Deretter bar det ned til CRO (Child Restoration Outreach) hvor vi fikk se hva Act Now medstudentene våre jobber med der. Vi skjønte fort at Mbale er en mye større by enn Kabale, og at trafikken der er litt, bare litt, mer travel. Etter vi hadde vært litt på CRO og hilst på barna dro vi til en kvinnegruppe i fjellene. I mens vi var der regna det kraftig, og dette resulterte i at skoene våres økte kraftig i størrelse grunnet gjørme (nesten som klabber under skia). Dagen ble avsluttet med god gammeldags fredagstaco (med en tvist). Victoria har aldri syntes bønner har smakt så godt før, og det sier litt om hvor mye tacoen var savna. Lørdagen ble brukt til å ta det med ro, kikke i byen og få med oss hva Mbale hadde å tilby. Vi fant fort ut at shoppingmulighetene i Mbale var både flere og bedre enn i vår kjære hjemby Kabale. Dermed ble det litt shopping, blant annet på en second hand butikk, hvor summen ble den nette sum av 2000 shillings (tilsvarer ca. 5 NOK) - med andre ord en ganske så god shoppingdag. Victoria fant seg også endelig et par pene sko, penere enn converse og birkenstock i hvert fall… Deretter bar turen hjemover til huset, hvor vi gjorde oss klar til vårt første afrikanske bryllup. Victoria var forberedt på mer dansing i bryllupet, men måtte småskuffet ta til takke med litt rumpevrikking i gavekøen... (vi fikk vite at det vanligvis er mer dansing. FINGERS CROSSED!) Søndagen startet fint med en liten tur i kirka. Det var fint, men annerledes de andre gudstjenestene vi har fått oppleve i Uganda til nå. I motsetning til 4 timer lange gudstjenester (som vi begynner å bli vant til) varte denne i (kun) 2 timer!! Dermed passet det perfekt å ta en tur på kafe for litt ordentlig god søndagsmat (og kaffe selvfølgelig!!!) Da vi kom hjem etter noen timer i byen stod det plutselig et esel utenfor huset. Dermed benyttet vi oss av muligheten, og tok oss en aldri så liten ridetur opp og ned gata. Senere på kvelden ble det SKAM, prating og bare hygge! Mandag morgen klokken 03.00 ringte alarmen, og det var på tide å sette kursen mot Kabale igjen. Etter desperat leting etter Victorias iPhone, satt vi begge to (og iPhonen) på bussen som dro fra Mbale klokken 04.00. Vi ankom Kampala midt i rushen (hurra!). Etter mye frem og tilbake på boda-boda, der vi verken visste hvor vi var eller hvor vi skulle, fant vi på et utrolig vis en buss som skulle til Kabale. Denne satte vi oss på, og gikk ikke av før vi 7 timer senere ankom Kabale <3 Det har vært en fin helg med fine folk. Vi er glade for å kunne utforske landet, selvom det fort blir mye buss og reising. Hva blir vel en busstur fra Mandal til Oslo etter dette? En liten svipptur?
Ellers går det fint her i Kabale. Vi har i det siste hatt det regnfullt og kaldt, men vi hører jo at dere har snø og minusgrader hjemme, så vi skal vel egentlig ikke klage! Snakkes snart igjen!
0 Comments
Leave a Reply. |
Maren & VictoriaVi er to jenter som bor i Uganda, Arkiv
Februar 2017
SamarbeidslenkerInnholdet på denne bloggen er skrevet av Maren Ausel og Victoria Lyngstad Brechan og representerer nødvendigvis ikke Strømmestiftelsen, Fredskorpset eller Hald Internasjonale Senter sine syn eller holdninger.
|