Heisann og hoppsann! Vet det har vært litt stille, men de siste ukene har ikke bestått av så mye annet enn jobb og regnvær… Hvem var det som sa at Uganda bare hadde varme og hetetokter? Derfor valgte vi å være så dristige, å ta en liten tur over ekvator, nærmere sagt Mbale. Siden selve turen fra Kabale til Mbale tar ca. 12 timer valgte vi å ta nattbussen fra Kabale. Klokken 21:00 torsdag kveld var vi klare for å starte turen mot Mbale. Bussturen gikk smertefritt, og ganske så raskt, sammenliknet med vår første tur på denne strekningen - nitimersturen med postbussen… Klokken 04:15 var vi i Kampala, og klokken 05:30 var vi i bussen på vei mot Mbale. Denne bussturen gikk også bra og vi var mildt sagt stolte over å ha greid bussturen alene (med litt instrukser fra gutta på kontoret..) Vi gledet oss til en helg med norsk språk, mimring, deling av erfaringer og kanskje noe annen mat enn matoke? På fredag klokken 10:30 ankom vi Mbale. ENDELIG! Siden vi kom såpass tidlig på dagen bar det rett hjem til huset til jentene, hvor vi tok en rask matbit, med blant annet hjemmelagde rundstykker (lykke!!), og fikk skiftet tøy. Deretter bar det ned til CRO (Child Restoration Outreach) hvor vi fikk se hva Act Now medstudentene våre jobber med der. Vi skjønte fort at Mbale er en mye større by enn Kabale, og at trafikken der er litt, bare litt, mer travel. Etter vi hadde vært litt på CRO og hilst på barna dro vi til en kvinnegruppe i fjellene. I mens vi var der regna det kraftig, og dette resulterte i at skoene våres økte kraftig i størrelse grunnet gjørme (nesten som klabber under skia). Dagen ble avsluttet med god gammeldags fredagstaco (med en tvist). Victoria har aldri syntes bønner har smakt så godt før, og det sier litt om hvor mye tacoen var savna. Lørdagen ble brukt til å ta det med ro, kikke i byen og få med oss hva Mbale hadde å tilby. Vi fant fort ut at shoppingmulighetene i Mbale var både flere og bedre enn i vår kjære hjemby Kabale. Dermed ble det litt shopping, blant annet på en second hand butikk, hvor summen ble den nette sum av 2000 shillings (tilsvarer ca. 5 NOK) - med andre ord en ganske så god shoppingdag. Victoria fant seg også endelig et par pene sko, penere enn converse og birkenstock i hvert fall… Deretter bar turen hjemover til huset, hvor vi gjorde oss klar til vårt første afrikanske bryllup. Victoria var forberedt på mer dansing i bryllupet, men måtte småskuffet ta til takke med litt rumpevrikking i gavekøen... (vi fikk vite at det vanligvis er mer dansing. FINGERS CROSSED!) Søndagen startet fint med en liten tur i kirka. Det var fint, men annerledes de andre gudstjenestene vi har fått oppleve i Uganda til nå. I motsetning til 4 timer lange gudstjenester (som vi begynner å bli vant til) varte denne i (kun) 2 timer!! Dermed passet det perfekt å ta en tur på kafe for litt ordentlig god søndagsmat (og kaffe selvfølgelig!!!) Da vi kom hjem etter noen timer i byen stod det plutselig et esel utenfor huset. Dermed benyttet vi oss av muligheten, og tok oss en aldri så liten ridetur opp og ned gata. Senere på kvelden ble det SKAM, prating og bare hygge! Mandag morgen klokken 03.00 ringte alarmen, og det var på tide å sette kursen mot Kabale igjen. Etter desperat leting etter Victorias iPhone, satt vi begge to (og iPhonen) på bussen som dro fra Mbale klokken 04.00. Vi ankom Kampala midt i rushen (hurra!). Etter mye frem og tilbake på boda-boda, der vi verken visste hvor vi var eller hvor vi skulle, fant vi på et utrolig vis en buss som skulle til Kabale. Denne satte vi oss på, og gikk ikke av før vi 7 timer senere ankom Kabale <3 Det har vært en fin helg med fine folk. Vi er glade for å kunne utforske landet, selvom det fort blir mye buss og reising. Hva blir vel en busstur fra Mandal til Oslo etter dette? En liten svipptur?
Ellers går det fint her i Kabale. Vi har i det siste hatt det regnfullt og kaldt, men vi hører jo at dere har snø og minusgrader hjemme, så vi skal vel egentlig ikke klage! Snakkes snart igjen!
0 Comments
Her en en litta filsnutt fra de første ukene! Vi håper på å få lagd en god gammaldags videoblogg snart, so stay tuned! Vi blogges:* Vet at dette innlegget ble ganske langt, men tenker det er gøy å fortelle litt om ukene våre her. For hver uke er spesiell. Etter å nå ha vært i Kabale i 2 uker, begynner vi å bli litt mer kjent med stedet og ikke minst skolen. Navnene begynner å komme seg og vi har hatt våre første turer til markedet alene! Uke 1 Mandag: orientering på kontoret. Tirsdag: Vår første time. Dette var også dagen vi lagde vår første "nordiske" middag til resten av huset. Onsdag: vår første etikk time. Merker allerede nå at dette er faget som blir vanskeligst å lære bort. Mye på grunn av det store emne etikk, men det går nok bedre etter hvert. Fingers crossed! Etter etikktimen gikk vi ned til markedet for å kjøpe stoff til kjoler som vi skal få sydd. Torsdag: Da hadde vi vår første datatime. Etter strømmen hadde gått for 5. gang skjønte vi at det var best å avslutte timen. Med pcer fra 2005, til og med fra 2000 så er det ikke akkurat enkelt å starte på nytt hver gang strømmen går. Når vi etter hvert skjønte at strømmen ikke kom til å komme tilbake (null internett) så dro vi opp til Drucilla igjen for å ta mål til kjoler. ENDELIG skal vi få oss litt Ugandiske kjoler, begynner å føle oss litt fargeløse med våre grå og svarte kjoler... Fredag: Computer time, og etter det fikk vi ENDELIG sett SKAM!! Er det noe vi har savna så har det vært skam. (Spesielt William, men han er jo stuck i London:( ) Deretter ble vi med ut på en graduation lunsj for niesa til vertsmoren vår. Etter det var vi ganske utslitt og sovnet. Lørdag: Først vasket vi klær the african way! Det blir nok ikke helt noe vi kommer til å gjøre hver gang vi skal vaske klær, men jaja. Deretter, etter å ha snakka om det hele uka så dro vi endelig til Lake Bunyonyi, til et hotell som het Birdnest. FYTTI KADDA for et sted, og ikke minst for en utsikt. Ikke bare var servicen god (flere jenter fra Drucilla jobber der, REPRESENTIN), men maten var også verdt hver eneste shilling. Vi tilbragte hele ettermiddagen på hotellet og resten av dagen gikk til å slappe av hjemme. (Noen av oss måtte også dusje etter den 20 min lange boda boda turen.. hehe) Søndag: Endelig hadde vi den klassiske norske søndagen med den resterende klesvasken og en ordentlig avslapning før mandagen. Uke 2 Mandag: På søndag kveld fikk vi besøk av sønnen til vertsmoren vår, og han hadde med seg sin sønn på bare 7 måneder!! (BABYLYKKE). Så på mandag var det litt babystyr (redd for muzungos) etter skolen. Seinere på kvelden var vi så fysne på et eller annet, men var ikke villig til å ofre de resterende norske sjokoladene vi har. Da fikk vi den lyse ideen om at vi skulle bake. Mandags kvelden ble dermed brukt til å bake kanelboller<3 Tirsdag: Var på skolen som vanlig og hadde engelskundervisning. Etter dette gikk vi hjem, for å kose med babyen (som endelig begynte å venne seg til oss). Deretter var det tid for middag. Husmødre som vi er fikk Victoria tilbudet om å lage chapati! Noe som gikk strålende bra, bortsett fra at de ble litt deforma og at de måtte rulles på nytt hehe. Så nok en vellykka dag! Onsdag: Dagen startet med engelsk time som gikk overraskende bra. Har begynt å skjønne mer og mer av hva vi skal lære dem. Etter engelsk hadde vi etikk, som også gikk greit, men her har vi begge trinnene så blir ikke en like aktiv time. Etter timene gikk vi til byen for å spise lunsj. Vår første lunsj i byen<3 Endelig fikk Victoria pomfriene sine og Maren sin kopp med kaffe. Deretter gikk vi til markedet for å kjøpe hår til braids. Jepp det må til her i Uganda. Torsdag: helt. Vanlig. Torsdag. Eller jo vi oppgraderte nettverkspakka vår! Nå har vi UNLIMITED med wifi, så nå kan vi facetime, snappe, whatsappe og skype til krampa tar oss. (For 1 mnd hehe) og blogge da selvfølgelig Fredag: TIME FOR BRAIDS! Nå var det bare Victoria som fikk seg fletter. Så etter å ha følt seg som en ape (mange av jentene hjalp salonlæreren med å flette) i hele 4 timer dro vi hjem. Deretter tok vi turen ut for å møte hun som dro til Norge fra Drucilla i fjor. Var veldig morsomt å snakke med en om Hald og Norge igjen. Merker virkelig at utvekslingsprogrammet Act Now gjør noe for begge parter. Lørdag: PIZZADAG!!! WOPPI! Endelig var det tid for pizza! Tidligere på dagen hadde vi vært på markedet for å kjøpe ingridienser, måtte til supermarkedet for å kjøpe ost. Fytti så dyrt, akkurat som Norge. Hele 60 kr... men det var verdt det. For den pizzaen brakte oss minner om Norge og en liten pause fra matoken. (Vi liker det assa, var bare utrolig godt med pizza) Søndag: Her gikk vi til kirka igjen, men denne gangen til et av stedene vi kommer til å besøke seinere i oppholdet. Det er noen mikrofinans-, kvinne- og barnegrupper i dette område som vi skal besøke utover oppholdet. Dette stedet var nærme grensa til Rwanda (mobilene våre skiftet til rwandisk signal), og det var utrolig fint der - og VARMT!! Det var oppdateringen for denne gang. Ble litt mye, men det gjenspeiler bare at det er mye nytt og spennende for oss nå i oppstarten. Hver dag og hver uke er spesiell. Man vet aldri helt hva som kommer til å skje neste dag, så vi må ta dag for dag. Planlegging - hva er det?? Beklager for lite aktivitet, men det tekniske har ikke vært helt med oss ennå. Men nå kommer endelig en liten filmsnutt fra reisen vår til Uganda, og Kabale. Vi skal prøve å ha flere oppdateringer og ikke minst flere filmer fra vår nye hverdag.
Vi blogges! Da har vi endelig kommet oss frem til Kabale etter to lange dager i Kampala og en ni timers lang busstur..... Vi landet i Entebbe sent onsdag kveld etter en lang flytur. Deretter bar det til Safari Homes i Kampala hvor alle Act Now studentene var i to dager. I løpet av oppholdet vårt i Kampala besøkte vi Strømmestiftelsens kontor( stort og rosa), opplevde trafikkaos og var på et kjøpesenter der vi fikk wifi...or so with thought 05.00 fredag skulle vi etter planen reise til Kabale med bussen, men vi kom oss ikke avgårde før 06:20. Dette var mye på grunn av såkalte african time. Vi var ihvertfall trygge (en vakt med maskingevær passet på) og fikk med oss en soloppgang. Deretter kom vi oss endelig på bussen og der ble vi sittende i 10 timer. (1 time venting i Kampala og 9 timers reisevei). Når vi endelig ankom Kabale, etter å ha blitt sunget for på bussen og tilbudt geitelever på pinne, ble vi henta av Drucilla sjåføren. Da vi endelig kom frem til Mama Phoebe sitt hus ble vi ønsket velkommen av nesten hele Drucilla kontoret og MASSE mat (endelig....). Lørdagen ble brukt til å slappe av, pakke ut, dusje(!!!) og dra en tur til byen for å se litt. Dette var også dagen vi fikk oss Ugandiske telefoner og ble eiere av super kule africell telefoner! (Victoria ihvertfall) Søndag derimot var en slitsom og ganske laaaang dag. Først satte vi oss i bilen for å sette ut på en 2 timers reise opp i fjellene, blandt gorillaene og elefantene, for å være med på en gudstjeneste. Dette var vårt første møte med gudstjenestenei Uganda. Noe Norge burde lære av Uganda er mer musikk og dansing! For dette gjorde den lange gudstjenesten ganske så interessant. Etter 4 timer, 3 dåper og et bryllup (!!!) var det ENDELIG tid for mat. Resten av dagen ble brukt til soving... Mandag var vår første dag på kontoret. ENDELIG hadde vi fri tilgang til wifi!!!! HALLELUJAH! Vi ellers en varm velkomst med sang, te, bønn og masse bananer. Vi ble også introdusert for alle på kontoret og fikk sett vår første mikrofinance gruppe. (Kontoret har sin egen gruppe). Etter å ha blitt vist rundt og surfet en del på nettet (hehe) tok vi turen opp til Drucilla (skolen) for å hilse på og bli litt mer kjent med stedet og elevene. Tirsdag, vår første dag som lærere. Timen vår startet kl 09:00, men siden biskopen var i byen og gjerne ville hilse på var det ikke annet å gjøre enn å forskyve alt sammen. Eller Holy George som han også heter. Da vi kom til skolen (09:47) var det rett inn i klasserommet for å ha vår første time i engelsk. Vi fikk fort vite at vår go with the flow strategi ikke funket så bra... men vi klarte oss igjennom dagen. HELDIGVIS! Etter en lang dag på skolen bar det hjem for å teste vårt ny innkjøpte wifi og skifting før fotballtrening med jentene.
Selv om uka, eller dagene har vært hektiske og slitsomme gleder vi oss veldig til de neste 6 mnd vi har her i Kabale! Så vi blogges!:* Nå er det ikke lenge til vi vender snuten mot Uganda! Om 9 dager lander vi i landet vi skal kalle hjem de neste 6 månedene. Vi er spente, men klare for å endelig komme i gang med praksisperioden etter 6 intensive uker på Hald. For hva er det vi egentlig skal i Kabale? Jo, vi skal være lærere på en skole ved navn Drucilla. Dette er en skole for unge kvinner som skal ut i arbeidslivet, og vår jobb her blir å undervise i engelsk, etikk og datakunnskaper. Under oppholdet skal vi også besøke Strømmetiftelsens mikrofinansprosjekter, noe som blir veldig interessant og spennende. Skoleåret på Hald internasjonale senter består av 6 uker i Mandal om høsten, 6 måneder praksisopphold i Uganda og 8 uker i Mandal til våren igjen. Vi reiser i samarbeid med Fredskorpset og via Strømmestiftelsens utvekslingsprogram Act Now. Formålet med året er at vi gjennom observasjon, tilstedeværelse og deltakelse i en annen kultur skal få en dypere forståelse for mennesker og samfunn. I tillegg håper vi at vi kan være en liten brikke i det store puslespillet om å gjøre verden til et enda bedre og mer rettferdig sted å bo. Vi har verken pakket, kjøpt mat eller handla julegaver, men flybillettene er bestilt og den 5. oktober klokken 06.30 sitter vi på flyet...skummelt å tenkte på. Å forlate kjære Norge, og det kjære Sørlandet (Litt tristere for Maren muligens) som vi har blitt så glade i blir rart, men vi er klare! I løpet av disse 6 månedene skal vi prøve å holde liv i denne bloggen, med våre eventyr og erfaringer fra vårt nye hjem i Kabale. Vi håper også å slå kleinhetsskalaen til nye høyder med en videoblogg i ny og ne... Hvis tiden strekker til mellom all dansing, spising og jobbing. Så vi blogges munywani! Vi ses i Kabale! (Håper vi ikke blir spist av alle gorillaene) |
Maren & VictoriaVi er to jenter som bor i Uganda, Arkiv
Februar 2017
SamarbeidslenkerInnholdet på denne bloggen er skrevet av Maren Ausel og Victoria Lyngstad Brechan og representerer nødvendigvis ikke Strømmestiftelsen, Fredskorpset eller Hald Internasjonale Senter sine syn eller holdninger.
|